Øvelse med sivilforsvaret

I dag gjorde vi (journalistikk og fotojournalistikklassene) noe kjempegøy. Vi var på øvelse med sivilforsvaret. En øvelse for at de skal øve seg på livredning, på å håndtere presse, panikk og generelt alt som hører med på et ulykkessted. Halvparten var ute i felt, og halvparten satt i "redaksjonen" og oppdaterte saken fortløpende på "nettavisa" . Vi skulle være konkurrenter, og ble delt opp i team. Det var kjempegøy! :D

Første pulje ut, som var min, var på "brann" i en Felleskjøpet-bygning på Lena ved Toten. Dessverre hadde de ikke faktisk tent på en bygning, men de hadde røykmaskiner gående inni bygget og vi så litt røyk komme ut. Etter mye venting, og et par småsinte politifolk fikk jeg omsider vite hva som hadde skjedd; en skoleklasse hadde vært på omvisning da brannen brøt ut. Brannen var slukket, men de drev fortsatt og evakuerte ut folk. Det ble masse bilder (jeg glemte å ta noen, dessverre) og det var artig.

Det var like gøy etter lunsj, da neste pulje var ute på det som så ut som en bilulykke, men som viste seg å kunne være langt mer. Deres sak var litt mer intens, men de kom ikke så nærme som oss, som bare sto noen meter unna. Det var litt av et kick å få telefoner og skulle oppdatere saken fortløpende, og se for seg hva som hadde skjedd. Å få info FØRST var selvfølgelig det helt store. Jeg tror jeg var den første som fikk at de hadde funnet en hagle utenfor den ene bilen. Dessverre tok Åsmund og Even kaka ved at Åsmund fant ut at politiet hadde funnet ransbytte i bilen de fant hagla ved. Altså var ikke dette den uskyldige bilulykken det hadde sett ut som...

Alt i alt, en veldig spennende dag; og gøy å få prøve seg som journalister. Man kan lære både av ting som var bra og ting man kunne gjort bedre, og det er få som får denne opplevelsen!

Bryllup på AFR!

Denne helga har vi ikke bare hatt det sedvanlige dramaet som følger i kjølvannet av besøk på Café 108, vi har også hatt bryllup på AFR. I går, søndag, ble Johanne og Åsmund smidd i hymens lenker (et uttrykk jeg forøvrig aldri helt har forstått meg på).  Det var stort og ivrig oppmøte i auditoriet, med Jonas Saga som prest. Både brud og brudgom tok seg særdeles godt ut. Her er et bilde av løfteavgivningen:

Åsmund: Jeg lover å aldri ha sex med dyr.

Johanne: Jeg lover å aldri melde meg inn i FrP/Dansk Folkeparti.

Med det var Johanne og Åsmund godt gift! Måtte de leve lykkelig i alle sine dager. Godt å se at kjærligheten blomstrer på AFR også.

PS: På lørdag var det selvsagt utdrikningslag. Det var god stemning på 108, og brudeparet hadde kledd seg ut for anledningen. Bilde (tatt av Ole Gunnar): 

En uke til ettertanke...

Denne uka har vi hatt FN-uke (som fortsetter i morgen og søndag). Der har vi fått foredrag om FN, sett film om hip hop-miljøet i Palestina, hørt PRESS kritisere norsk asylpolitikk og fått besøk av to flyktninger, nemlig ingen ringere enn Habib og Osman fra asylmottaket. Osman fortalte om sitt arbeid med kjønnslemlestelse, og Habib fortalte om konflikten i Afghanistan. Dessuten svarte de på spørsmål om livet som flyktninger her i Norge. Vi har også hatt Amnesty på besøk, og i dag har vi hatt om klimakrisen, og sett "The 11th hour" av Leonardo DiCaprio.

I tillegg har vi fått "eksotisk" mat. Som moussaka, persisk lammegryte og nachos, alt laget etter mer eller mindre originale oppskrifter. I det siste har jeg faktisk trent to ganger i uka (wohoo, proud) og holdt meg unna godteri og andre usunne ting på hverdager. Var på asylmottaket igjen på onsdag, og ble kjent med noen av palestinerne som er veldig aktive med å samle inn penger til "Ship to Gaza" og generelt er trivelige fyrer. De blir rørt over all støtten de får her i Norge. Vi skal snart lage kunstworkshop sammen med dem, Eline har søkt til TRAFO og fått penger! :D

Ellers har jeg utviklet en mild avhengighet av P3, pepret veggen med bilder av venner (foruten Sarah, og mamma og pappa - Mia, ta med et bilde av deg, så henger jeg opp det også), plakater jeg har fått fra nettet og bilder jeg tok i Oslo. Jeg har også fått mitt første anfall av hjemlengsel, da grein jeg litt og hørte på Lars Lillo Stenberg helt til det begynte å bli pinlig. Var deilig å få pratet med venner og familie hjemme.

Sverigeturen var veldig bra, og er ganske fornøyd med reportasjen jeg skrev, om selgerne i gatemagasinet Faktum. Høstferien var nok grunnen til min hjemlengsel, i tillegg til et par turer på Luna (bl. a. den gangen MOBILEN MIN BLE STJÅLET, JÄKLAR) og Møllers var jeg på Senkveld på Teknisk Museum, tilbragte dager med vennene mine og fikk hjemmelaget mat for første gang på ukesvis. Oslo, jeg diggeræ.

Asylmottaket - et inspirerende besøk!

Denne uka har en hel gjeng vært og besøkt det lokale asylmottaket. Der sitter det rundt 100 asylsøkere fra mange nasjoner, flest fra Afghanistan og Somalia. De sitter der i over et år før søknaden blir behandlet. Hvis de får avslag, og anker, går det fort et år til. Etter over to år i Norge er det mange som blir tvunget til å flytte ut av landet. Jeg må innrømme at det gjør meg ganske forbanna. Jeg syns vi skal slippe inn ikke så få, men så MANGE som mulig - slipp inn alle som IKKE er kriminelle. Drit i landegrenser, religion og hudfarge - vi er alle mennesker.

Og for en flott gjeng som bor på asylmottaket i Moelv. De har et eget beboerråd som styrer det meste på mottaket, og en så demokratisk måte å gjøre ting på fører til et lavt konfliktnivå og høy trivsel. De lager maten, vasker osv. selv, som de fleste andre som bor for seg selv. De fleste er menn i tjueåra, men det finnes også kvinner og barn der - det yngste barnet hadde så vidt fylt 4 uker da vi var der.

Disse asylsøkerne og historiene deres er så inspirerende. Osman, lederen for beboerrådet, er fra Somalia og har tilbragt flere år på å reise rundt i Afrika og opplyse om farene ved kvinnelig omskjæring, og forklare hvorfor det ikke har noe med religion å gjøre. Habib er fra Afghanistan og blir stadig kalt inn av den lokale ungdomsskolen for å fortelle om hjemlandet sitt. Han jobber også for å få til et "menneskelig bibliotek" i Moelv, der man kan låne et menneske for å lære mer om dem. Han har lært seg nesten flytende norsk helt av seg selv, og begynte språktreninga i mai. Skolene i nærheten vet å sette pris på asylmottaket - folk fra Somalia vet tross alt mer om Somalia enn de fleste norske lærere. Mange av asylsøkerne reiser rundt og holder foredrag og forteller om hjemlandet og konflikten de kommer fra. I tillegg har asylmottaket et eget fotballag som for tiden er i 5. divisjon - noe de er veldig stolte av, og som gjør hverdagen litt mer meningsfull for asylsøkerne.

Som om det ikke er nok drives det en egen kvinnegruppe på mottaket, med norskkurs, bibliotek og forskjellige aktiviteter, og palestinerne på mottaket har slått seg sammen - de er ureturnerbare, og jobber for palestinernes sak midt i sin egen håpløse situasjon. De sendte brev til stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen som dukket opp på mottaket og nå har invitert palestinerne til Stortinget for å legge fram sin sak.

Asylsøkerne er ikke en del av det norske demokratiet ennå, med likevel er de langt mer samfunnsengasjerte og aktive enn de fleste unge på sin egen alder i Norge. Menneskene og varmen vi møtte på mottaket bør være en inspirasjon for alle - uansett alder og etnisitet. Gleder meg til å dra tilbake!

Er det bare meg, eller ble alt plutselig veldig stripete?

På AFR er det tradisjon at man har et "tema" for gangen. (Tradisjon i fjor, hvertfall, så da regnes det som tradisjon.) Her i gangen har vi altså bestemt at tegneserier er vårt tema.Det tilsier at vi har tapetsert stort sett alle veggene med tegneseriestriper/ruter/sider. Vi har klipt i stykker Nemi, Pondus, Kollektivet, og til og med Donald  Duck; og hengt opp de stripene vi har bestemt er morsomst på veggen.

Vi har dessuten bestemt at vi skal være tegneseriefigurer den dagen de går rundt og dømmer gangdekorasjonene. Vi vurderer til og med å investere i en pappfigur i full størrelse. Det vil i så fall være velbrukte penger.

Lover å komme tilbake med bilder!

Innbrudd, og generelt en litt dårlig dag

Ironisk, er det ikke? Her flytter man fra Groruddalen til Ringsaker, av alle steder, og HER, HER er det innbrudd rett etter at skolen har begynt for året. I går natt, etter at alle hadde lagt seg (alstå mest sannsynlig rundt 4, da har til og med de siste etternølerne gått i seng) var det tyver som brøt seg inn gjennom vinduet på kontoret. De stjal det meste de kom over av verdisaker, inkludert flere dyre kameraer og Macer, og raserte stort sett kontorene til lærerne. Postpakker som hadde ankommet til elevene hadde også blitt revet opp, men disse hadde tyvene slengt fra seg ettersom de ikke inneholdt noe verdifullt.

Det var altså en ganske nedslått rektor og sjokkert administrasjon som møtte elevene i dag tidlig. Det er ekkelt å tenke på, at det har vært tyver i bygget mens vi alle har ligget og sovet. Det er noen med litt kunnskaper om stedet, ettersom de visste hvilken fløy verdisakene ville være i, og at det var undervisningsrom og kontorer, altså at det ikke ville være noen mennesker der.

Rent bortsett fra det har dagen min bestått i å oppdage at jeg ikke har fått noen oppmerksomhet fra min hemmelige venn i dag HELLER, en relativt amper stemning blant kulturavisfolka og dessuten et radiokurs - som var gøy, men det førte til at undervisningsdagen ble veldig lang, spesielt fordi vi hadde kulturavismøte etter det igjen. Jeg gleder meg til å jobbe videre med det, da, det høres kjempegøy ut. I tillegg til alt dette var det et par timer hvor jeg trodde pcen min var død, i og med at jeg fikk feilmelding på feilmelding, til og med Windows-gjenopprettingsprogrammet faila. Jeg fikk beskjed om at det var noe galt med en driver, eller noe, men det må nesten ha årna seg sjæl, for nå er jeg back in business.

xoxo

Midtveis i enda en uke...

Syns tiden, som gikk relativt sakte første uka, sikkert fordi alt var litt skummelt og nytt, nå bare raser forbi. Ingen av oss skjønner helt hvorfor, ettersom det føles som om flere timer om dagen stort sett går med til å henge på facebook, men sånn går no dagan. For at ikke innlegget skal bli altfor langt, skal jeg oppsummere bittelitt hva som har skjedd siden jeg skrev sist:

- Vi har alle vært ute igjen og fått vår dose drama, og en del har også fått litt mer enn sin anbefalte dose med alkohol.
- Jeg har begynt å spille Pokemon litt for aktivt, og nå har jeg lastet ned Zelda også. :O Dette går aldri bra!
- Jeg har vurdert om jeg skal kjøpe speilreflekskameraet til Nina som bor nedenunder for tre lapper
- Love triangles bygger seg opp på internatene.
- Støvsugeren vår er ødelagt
- Hele skolen har fått en "hemmelig venn" som de skal gjøre ting for og være ekstra grei mot. Jeg har foreløpig gitt min hemmelige venn en overraskelse på døra. Andre har vært mer kreative og skrevet på dopapir, laget dikt eller gitt små gaver. Koselig tiltak! :)
- Første frihelg nærmer seg med småskritt, LS-helg, og jeg har faktisk begynt å ta kontakt med noen av RU-erne i området.
- Vi har valgt valgfag, og jeg gikk for radio og tv.
- Jeg har funnet ut at Hanna har høstferie samtidig som meg! :D
- Å kutte ned på godteriet på denne skolen er vanskelig! Folk stapper jo i seg sukker-, salt- og koffeinfylte varer til de sprekker.
- Jeg, Mina, Ragnhild, Maja og Eirin har hatt quizzen denne uka. :)

Syns bare lyseffekten var kul på dette bildet! Merker at det er tatt med kompaktkamera, da...

Mine internathomies

Internatet, altså gangen vi bor på, består av ni mennesker. Her kommer en liten intro av de andre åtte:

Eirin

Eirin er hele internatets mamma. Hun lager mat, vasker klær, passer på at folk husker å ta på seg rene sokker og passer på at alle kommer seg trygt hjem når vi har vært ute. Hun er fra Stavanger, har en forkjærlighet for Disney-filmer og Alejandro Fuentes (hvis man skal dømme ut fra iPoden hennes), og dessuten er hun politisk aktiv, sånn som meg (og samtidig VELDIG forskjellig fra meg på den fronten). Hun er stort sett blid og glad, men jeg har en følelse av at man virkelig ikke vil komme på kant med Eirin. I hvert fall hvis man vil ha klærne sine vasket.

Melvin

Melvin er hele internatets trønder og kosebamse. Han spiller helst dataspill med de tøffe gutta og deltar i biljardkonkurransen med pils på 108 som innsats, men i blant oppgir han imaget og blir med oss jentene på å se en skikkelig jentefilm, eventuelt internatfavoritten "Glee". Og vi veit han digger det. I tillegg viser det seg at han ikke er helt ille på kjøkkenet, heller. I alle fall virket det slik ut i fra alle rådene han kom med under matlaginga på bursdagen til Ragnhild. 

Ragnhild

Ragnhild er fra det fagre vestland, hvilket innebærer at dialekten hennes er et klingende avbrekk fra østlandsdialekten som dominerer skolen. Hun liker ikke så godt at hele skolen synger bursdagssang for henne i auditoriet, men syns det er bra å få middag og kake. Dessuten blir det liv i jenta på Café 108. Ragnhild er alltid smilende og fornøyd, i alle fall så langt, og har en smittende latter som vi på Sørli er såpass heldige at vi får høre en del. For humor har Ragnhild definitivt. 

Maja

Maja er en artig liten skrue. Hun hater sprøyter og skrekkfilmer, men er ikke redd for edderkopper i det hele tatt. Humormessig er vi på bølgelengde, noe som fører til en del gester og interne vitser som ingen andre ler like godt av som oss (kanskje bortsett fra Anne Grethe). Maja er fra Undrumsdal, hvor enn det er (visstnok i nærheten av Tønsberg), og kommer stadig med anekdoter. Hun er veldig hyggelig til å ikke ha noen sjel. Maja blir det fart i på 108, med dansing og skåling og alt som hører med. Rommet hennes ser litt ut som en IKEA-annonse. Skummelt.

Simen

Simen har ikke bare moves, han ER moves. Dette er gutten med stil, noe han er fullstendig bevisst på. Han er høyest i gangen (i sterk kontrast til Mina), drikker veldig mye Pepsi Max og kan stadig bli observert med pcen i fanget mens han hører på musikk. Eller på Østli. Simen har gått tre år på dramalinja på Nissen vgs i Oslo, noe som betyr at fyren kan både synge, danse og spille skuespill. Det er også en viss sjanse for at Simen er dramatisk anlagt, men den siden har i alle fall ikke vi sett ennå. Han liker å definere hvilke sanger folk er, og spiller dem gjerne. 

Mina

Mina er lav. Det er det første man oppdager. Det andre man oppdager ar at Mina er sinnsykt lav ved siden av høye folk som Simen eller Elisabeth, og det tredje man oppdager er at Mina har tidenes sykeste latter (sjekk Sørli 1-bloggen for videoklipp). Og le gjør Mina mye av. Hun blir ofte sett med speilreflekskameraet sitt, og knipser villig i vei. Fint for Mina at hun har vidvinkellinse, ellers hadde det vært vanskelig å få med alle oss andre fra brystet og opp. Hun er stort sett veldig sosial, men blir lettere asosial når kjæresten Johan kommer på besøk - men det er greit, vi skjønner det godt, vi. Og Johan virker som en hyggelig kar.

Kenneth

Kenneth er internatets store moroklump. De fleste vitsene her i huset kommer enten FRA Kenneth, eller handler OM Kenneth. Han har en svakhet for brunetter og Stavanger-dialekt, og Kenneths fritidssysler er blant annet å skrive dårlige sjekketriks på post-it lapper, som deretter henges opp på dørene til jentene i gangen. Han har etterhvert også utvidet sine nattlige rampestreker til andre internater. Han kan spille opptil flere instrumenter og har vist et forbløffende talent i biljardspilling, noe som har ført til at han har vunnet ølcupen to uker på rad. Og på café 108 er Kenneth i sitt rette element. Vi venter bare på at han skal prøve ut noen av sjekketriksene han har plukket opp på en utenforstående.

Elisabeth

Elisabeth er ikke bare naboen min, hun er i tillegg veldig hyggelig. Hun har ikke blitt bitt av "Glee"-basillen som mesteparten av oss andre, men det er vel sikkert et godt tegn at et par stykker på internatet tilbringer tiden sin på å gjøre andre ting. Som å henge med trøndere. Et litt merkelig valg av venner, syns nå vi, men de ser ut til å være hyggelige mennesker, og det er det viktigste. Elisabeth er også alltid glad, og man blir glad av å være med Elisabeth. Hun er aktiv på Café 108, og reiser på utflukter rett som det er - enten det er til Hamar eller til butikken. Hun er fra Bærum, men er ikke spesielt blærete av den grunn, heldigvis; sier nå jeg.

Og sist, men ikke minst (dét er jo Mina):

Christian aka groupien vår

Christian bor ikke på Sørli i det hele tatt, han bor på Midtli, mest kjent som internatet alle andre må gå gjennom for å komme seg til sitt eget internat. Men Christian skjønte tidlig at vi var the shit og har frekventert fellesrommet på Sørli 1 mye etterpå. Han er glad i å game med gutta, men legger ikke fullt så mye skjul på at han faktisk liker å se på de tingene vi ser på som det Melvin gjør. Han prøver for tiden å lære seg å spille piano, men når ikke helt opp ennå. Gi gutten noen måneder, så sitter det nok. Christian er som oftest blakk, og selv om han har vokst opp på Gjøvik så bærer dialekten tydelig preg av at han til vanlig bor i Mo i Rana. Standardkommentar: "Men æ hasjæ pænga!"

Journalistikk :D

Denne uka har jeg hatt introkurs i journalistikk. På kurset har vi hatt en del teori, masse om presseetikk, som jeg syns er kjempeinteressant, språk og dessuten har vi skrevet en del. (Jeg har dessuten fått en viss hang-up på metoderapporter, av alle ting.) Skrivingen har vært mest spontanskriving, for eksempel en oppgave der læreren skrev en halv setning på tavla, og vi skulle fortsette setningen og skrive en hel tekst ut fra det. Jeg syns det var gøy, har tross alt alltid likt å skrive, og når vi etterpå skulle ta en setning fra teksten vi hadde skrevet og lage en ny tekst ut i fra den, var det artig å se at den ble helt annerledes. Øvelsene var morsomme, og i morgen skal vi intervjue noen! Wohoo. Blir artig.

Det beste med journalistlæreren er at hun har den evnen til alle som har skrevet lenge, det jeg liker best med skriving, at teksten blir til mens man skriver. Jeg har sjelden noen plan når jeg setter meg ned, og blir i blant overrasket over retningen teksten tar. Når hun sier "bare skriv", så skjønner jeg hva hun mener. Det er tydelig at det ikke gjaldt alle på introkurset i dag. Men det er først og fremst det, den evnen til å være strukturert men forstå det kreative i prosessen, som får meg til å tenke at jeg har valgt rett linje.

Første kveld "på byen" i Moelv

I går, altså fredag, var store deler av Sørli 1, pluss store deler av resten av skolen, på Moelvs legendariske "Café 108". En blanding av Møllers og nattklubb - med DJ og dansegulv og hele pakka, men også stor plass til å sitte på. Klientellet, foruten fhs-elevene besto stort sett av lokale rølpere og fylliker, de fleste godt over sin beste alder. Noe av det første som skjedde da vi omsider ankom lokalet, etter litt forvirring rundt aldersgrense osv., var at en godt voksen mann falt av barstolen og ble liggende på gulvet. Sjarmerende sted. Her kommer noen bilder:

Jenny kjører stil med cider i én hånd og pils i den andre...

En storfornøyd Christian (som forøvrig er "groupie" i gangen vår. Sjekk ut: Sørli 1s blogg) I bakgrunnen kan man se litt av bardisken. Ganske fint lokale, egentlig.

Dans på lokalet! Dansegulvet på Café 108.

Noen foretrakk også å danse ved bordene.

Gi meg tigerblikket!

Fotokurs

I dag har jeg hatt introkurs i foto. For meg var det litt som å bli forklart hvordan magi funker. Jeg skjønte hva læreren min forklarte, men det var samtidig ekstremt forvirrende og overveldende - veldig mye info på én gang. Jeg var den største amatøren i gruppa, kunne det virke som. Ikke speilrefleks, har aldri tatt bilder for å ta bilder, men mest fordi det er noe - en utsikt, et ansikt - jeg vil bevare for ettertiden. Jeg tenker ytterst sjelden på skarphet, lukkertid osv. - mest fordi kameraet jeg har, på ingen måte gjør det mulig å justere disse tingene. Bilder kommer av seg selv når jeg trykker på knappen. Selvfølgelig skjønner jeg the basics, mekanikken i kameraet, jeg vet at det er en prosess inni der, og kan litt om kamerahistorikk - men å manipulere den prosessen er noe som aldri faller meg inn. Jeg kan bruke Photoshop, til en viss grad, og manipulere bildene der - gjøre dem skarpere enkelte steder osv., men å gjøre dette på kameraet...

I dag har jeg altså sett lyset. Etter dette kurset har jeg for eksempel prøvd meg litt fram med mitt eget kompaktkamera, hvis funksjoner blekner i forhold til speilrefleks, vidvinkel o.l., og selv der har jeg sett utrolige resultater. Plutselig er det som om jeg forstår mye mer av hva alle knappene og innstillingene faktisk gjør med et bilde. Eksempel:

 

Her har jeg ikke endret på innstillingene. 

Her har jeg brukt manuell fokus; resultatet er et mye skarpere og klarere bilde!

Rommet mitt!

Jeg har gjort mitt beste for å gi rommet et litt mer personlig preg. Her er noen bilder:

  

Her ser du altså noen smakebiter fra rommet mitt, som jeg syns har blitt ganske bra. Har dessuten satt ut noen bilder og blomsten jeg fikk av foreldrene mine osv.

Framme på AFR!

Nå har jeg flyttet inn, og trives godt foreløpig! Har dessverre ingen bilder ATM, de kommer senere. Noen facts om AFR:

1. Rommene er enkelt innredet. Men det tar ikke lang tid før de får personlig preg!

2. De aller fleste her er fra Østlandet.

3. Folk er veldig hyggelige og sosiale (i alle fall i startfasen)

4. Vi har et husspøkelse som heter Oskar, han er en gammel vaktmester som går igjen.

5. Det er ca. seks kilometer til nærmeste matbutikk

6. Alle er veldig glade i å spille Alias

7. Sørli 1 vant den første AFR-quizzen

8. Våre nærmeste naboer er, foruten en barnehage, en ganske stor kuflokk (og noen hus, selvfølgelig, men de velger jeg å overse.)

9. Fra alle fellesrommene kan man se Mjøsa.

10. De vekker oss om morgenen med ett langt støt av brannalarmen... Gleder meg. :P

Jeg skulle ønske jeg kunne synge... vol. 1

Jeg elsker musikk. Elsker gode tekster og vakre melodier. Og det er noen sanger som får meg dypt og inderlig til å ønske at jeg kunne synge, at jeg kunne fremføre dem for folk. Her er er lite utvalg:

Halvdan Sivertsen -Kjærlighetsvisa

En fantastisk kjærlighetssang, som i tillegg har et politisk budskap fra en av Norges mest kjære visesangere. Jeg skulle gjerne ønske jeg kunne synge, så jeg kunne framføre denne med så mye innlevelse som mulig. Da gjenstår det bare å finne en jeg kunne sunget den om!

Kjetil Bjørnstad - Sommernatt ved fjorden: her sunget av Christine Guldbrandsen og Rein Alexander. Denne sangen er også fantastisk vakker, med en slags bitterhet i kantene - den handlet tross alt om den ildfulle romansen mellom Oda Krogh og Hans Jæger, mens Oda var gift med Christian Krohg. Oda var svært populær i deres omgangskrets, som hadde idealer om fri kjærlighet og seksuell frigjøring også for kvinner - og det skal vel sies at Oda levde opp til idealene...

Jerry Jeff Walker - Mr. Bojangles, i Radka Toneffs fantastiske versjon. Denne burde egentlig si seg selv.

Alf Prøysen - Jørgen Hattemaker Alf var, som jeg pleier å si, en himmelsk poet med beina godt planta på jorda. Denne sangen viser hvor like vi alle tross alt er, vi kom alle nakne til vår jord. Sola skinn på deg, så skyggen fell på meg - men graset er grønt før æille...

Regina Spektor - Samson (denne versjonen er best, den roligste, det finnes nemlig to.) Fantastisk vakker sang. The history books forgot about us, the Bible never mentioned us, the Bible never mentioned us, not even once... You are my sweetest downfall - I loved you first.

Alt av Eva Cassidy havner forresten automatisk på listen.

Oasis - Don't Look Back In Anger - si hva du vil om Oasis, jeg er ingen stor fan, men denne sangen er udistkutabelt bra. En akustisk versjon ville vært ultimat. Devendra Banharts versjon er verdt å sjekke ut, for eksempel.

Når det gjelder The Beatles så klarer jeg ikke bestemme meg. A Day In The Life, Strawberry Fields Forever, All You Need Is Love, Your Mother Should Know, In My Life, Here Comes The Sun, Eleanor Rigby, The Long And Winding Road, Blackbird - og så sykt mange andre!

The Raconteurs - Together Ingen kan synge like inderlig om kjærlighet som Jack White og kompani.

Edith Piaf - Non, Je Ne Regrette Rien Pretensiøst, ja visst. Fransken måtte dessuten vært stødig.

Alf Prøysen - Trassvisa Hennes Tora; sunget av Maj Britt Andersen. En av mine absolutte favorittsanger, på samme tid helt utrolig vakker og helt utrolig trist. Skjør. Men neiggu om vi gret...

Coldplay - The Scientist Mange mener at "Fix You" er finere, men jeg syns denne er fin, og dessuten er det altfor mange versjoner av "Fix You" out there...

Elton John - Your Song Bare det å kunne si ordene: "My gift is my song, and this is for you. And you can tell everbody that this is your song. It might be quite simple, but now that it's done - I hope you don't mind that I put down in words how wonderful life is now that you're in the world."

Velkommen, og jeg vil gifte meg med Gert Nygårdshaug

Jeg har allerede en blogg, Komplekser for Kapitalisme, der jeg skriver om litt av hvert av politiske temaer. Grunnen til at jeg startet opp denne var for å skrive om de små tingene, om hverdagen, spesielt nå som jeg skal forlate redet og begynne et nytt liv som selvstendig. Dette er altså en av de klassiske bloggene, som tross alt er en forkortelse for "weblog", altså en slags online dagbok. Det er flere år siden jeg skrev dagbok sist, og kanskje er det på tide igjen, om enn i et annet format.

Først skal jeg bare begynne med å publisere en kronikk av Gert Nygårdshaug, mannen bak "Mengele Zoo", noe av det mest fantastiske som har kommet fra en norsk forfatter på lang tid. Kronikken er skrevet som et åpent brev til Knausgård, der han ikke bare harselerer med Knausgårds selvutlevering, men i tillegg med hele den norske litteratureliten. En del som bør føle seg tråkket på tærne av denne. Nygårdshaug snakker rett fra levra, han er en raddis av den gamle skolen, som roper opp om urettferdighet og undertrykking. Og for en forløsning det er, en befrielse, å oppdage at alle disse radikale pionerene, Wergeland, Jæger, to blad Krohg, Skram, Collett, Ibsen, Bjørneboe, Øverland; alle mennene og kvinnene med de store tankene ikke tenkte forgjeves. For selv i dag finnes det visjonære forfattere, forfattere som mener at litteratur i seg selv ikke er et mål, men et middel. For å sitere Georg Brandes, "litteraturens oppgave er å sette problemer under debatt". Realismens tidsalder i litteraturen er kanskje forsvunnet, men restene og minnene etter den lever. Kanskje det er på tide å ta fram igjen diskusjonen om litteraturens FUNKSJON.