Første kveld "på byen" i Moelv

I går, altså fredag, var store deler av Sørli 1, pluss store deler av resten av skolen, på Moelvs legendariske "Café 108". En blanding av Møllers og nattklubb - med DJ og dansegulv og hele pakka, men også stor plass til å sitte på. Klientellet, foruten fhs-elevene besto stort sett av lokale rølpere og fylliker, de fleste godt over sin beste alder. Noe av det første som skjedde da vi omsider ankom lokalet, etter litt forvirring rundt aldersgrense osv., var at en godt voksen mann falt av barstolen og ble liggende på gulvet. Sjarmerende sted. Her kommer noen bilder:

Jenny kjører stil med cider i én hånd og pils i den andre...

En storfornøyd Christian (som forøvrig er "groupie" i gangen vår. Sjekk ut: Sørli 1s blogg) I bakgrunnen kan man se litt av bardisken. Ganske fint lokale, egentlig.

Dans på lokalet! Dansegulvet på Café 108.

Noen foretrakk også å danse ved bordene.

Gi meg tigerblikket!

Fotokurs

I dag har jeg hatt introkurs i foto. For meg var det litt som å bli forklart hvordan magi funker. Jeg skjønte hva læreren min forklarte, men det var samtidig ekstremt forvirrende og overveldende - veldig mye info på én gang. Jeg var den største amatøren i gruppa, kunne det virke som. Ikke speilrefleks, har aldri tatt bilder for å ta bilder, men mest fordi det er noe - en utsikt, et ansikt - jeg vil bevare for ettertiden. Jeg tenker ytterst sjelden på skarphet, lukkertid osv. - mest fordi kameraet jeg har, på ingen måte gjør det mulig å justere disse tingene. Bilder kommer av seg selv når jeg trykker på knappen. Selvfølgelig skjønner jeg the basics, mekanikken i kameraet, jeg vet at det er en prosess inni der, og kan litt om kamerahistorikk - men å manipulere den prosessen er noe som aldri faller meg inn. Jeg kan bruke Photoshop, til en viss grad, og manipulere bildene der - gjøre dem skarpere enkelte steder osv., men å gjøre dette på kameraet...

I dag har jeg altså sett lyset. Etter dette kurset har jeg for eksempel prøvd meg litt fram med mitt eget kompaktkamera, hvis funksjoner blekner i forhold til speilrefleks, vidvinkel o.l., og selv der har jeg sett utrolige resultater. Plutselig er det som om jeg forstår mye mer av hva alle knappene og innstillingene faktisk gjør med et bilde. Eksempel:

 

Her har jeg ikke endret på innstillingene. 

Her har jeg brukt manuell fokus; resultatet er et mye skarpere og klarere bilde!

Rommet mitt!

Jeg har gjort mitt beste for å gi rommet et litt mer personlig preg. Her er noen bilder:

  

Her ser du altså noen smakebiter fra rommet mitt, som jeg syns har blitt ganske bra. Har dessuten satt ut noen bilder og blomsten jeg fikk av foreldrene mine osv.

Framme på AFR!

Nå har jeg flyttet inn, og trives godt foreløpig! Har dessverre ingen bilder ATM, de kommer senere. Noen facts om AFR:

1. Rommene er enkelt innredet. Men det tar ikke lang tid før de får personlig preg!

2. De aller fleste her er fra Østlandet.

3. Folk er veldig hyggelige og sosiale (i alle fall i startfasen)

4. Vi har et husspøkelse som heter Oskar, han er en gammel vaktmester som går igjen.

5. Det er ca. seks kilometer til nærmeste matbutikk

6. Alle er veldig glade i å spille Alias

7. Sørli 1 vant den første AFR-quizzen

8. Våre nærmeste naboer er, foruten en barnehage, en ganske stor kuflokk (og noen hus, selvfølgelig, men de velger jeg å overse.)

9. Fra alle fellesrommene kan man se Mjøsa.

10. De vekker oss om morgenen med ett langt støt av brannalarmen... Gleder meg. :P

Jeg skulle ønske jeg kunne synge... vol. 1

Jeg elsker musikk. Elsker gode tekster og vakre melodier. Og det er noen sanger som får meg dypt og inderlig til å ønske at jeg kunne synge, at jeg kunne fremføre dem for folk. Her er er lite utvalg:

Halvdan Sivertsen -Kjærlighetsvisa

En fantastisk kjærlighetssang, som i tillegg har et politisk budskap fra en av Norges mest kjære visesangere. Jeg skulle gjerne ønske jeg kunne synge, så jeg kunne framføre denne med så mye innlevelse som mulig. Da gjenstår det bare å finne en jeg kunne sunget den om!

Kjetil Bjørnstad - Sommernatt ved fjorden: her sunget av Christine Guldbrandsen og Rein Alexander. Denne sangen er også fantastisk vakker, med en slags bitterhet i kantene - den handlet tross alt om den ildfulle romansen mellom Oda Krogh og Hans Jæger, mens Oda var gift med Christian Krohg. Oda var svært populær i deres omgangskrets, som hadde idealer om fri kjærlighet og seksuell frigjøring også for kvinner - og det skal vel sies at Oda levde opp til idealene...

Jerry Jeff Walker - Mr. Bojangles, i Radka Toneffs fantastiske versjon. Denne burde egentlig si seg selv.

Alf Prøysen - Jørgen Hattemaker Alf var, som jeg pleier å si, en himmelsk poet med beina godt planta på jorda. Denne sangen viser hvor like vi alle tross alt er, vi kom alle nakne til vår jord. Sola skinn på deg, så skyggen fell på meg - men graset er grønt før æille...

Regina Spektor - Samson (denne versjonen er best, den roligste, det finnes nemlig to.) Fantastisk vakker sang. The history books forgot about us, the Bible never mentioned us, the Bible never mentioned us, not even once... You are my sweetest downfall - I loved you first.

Alt av Eva Cassidy havner forresten automatisk på listen.

Oasis - Don't Look Back In Anger - si hva du vil om Oasis, jeg er ingen stor fan, men denne sangen er udistkutabelt bra. En akustisk versjon ville vært ultimat. Devendra Banharts versjon er verdt å sjekke ut, for eksempel.

Når det gjelder The Beatles så klarer jeg ikke bestemme meg. A Day In The Life, Strawberry Fields Forever, All You Need Is Love, Your Mother Should Know, In My Life, Here Comes The Sun, Eleanor Rigby, The Long And Winding Road, Blackbird - og så sykt mange andre!

The Raconteurs - Together Ingen kan synge like inderlig om kjærlighet som Jack White og kompani.

Edith Piaf - Non, Je Ne Regrette Rien Pretensiøst, ja visst. Fransken måtte dessuten vært stødig.

Alf Prøysen - Trassvisa Hennes Tora; sunget av Maj Britt Andersen. En av mine absolutte favorittsanger, på samme tid helt utrolig vakker og helt utrolig trist. Skjør. Men neiggu om vi gret...

Coldplay - The Scientist Mange mener at "Fix You" er finere, men jeg syns denne er fin, og dessuten er det altfor mange versjoner av "Fix You" out there...

Elton John - Your Song Bare det å kunne si ordene: "My gift is my song, and this is for you. And you can tell everbody that this is your song. It might be quite simple, but now that it's done - I hope you don't mind that I put down in words how wonderful life is now that you're in the world."

Velkommen, og jeg vil gifte meg med Gert Nygårdshaug

Jeg har allerede en blogg, Komplekser for Kapitalisme, der jeg skriver om litt av hvert av politiske temaer. Grunnen til at jeg startet opp denne var for å skrive om de små tingene, om hverdagen, spesielt nå som jeg skal forlate redet og begynne et nytt liv som selvstendig. Dette er altså en av de klassiske bloggene, som tross alt er en forkortelse for "weblog", altså en slags online dagbok. Det er flere år siden jeg skrev dagbok sist, og kanskje er det på tide igjen, om enn i et annet format.

Først skal jeg bare begynne med å publisere en kronikk av Gert Nygårdshaug, mannen bak "Mengele Zoo", noe av det mest fantastiske som har kommet fra en norsk forfatter på lang tid. Kronikken er skrevet som et åpent brev til Knausgård, der han ikke bare harselerer med Knausgårds selvutlevering, men i tillegg med hele den norske litteratureliten. En del som bør føle seg tråkket på tærne av denne. Nygårdshaug snakker rett fra levra, han er en raddis av den gamle skolen, som roper opp om urettferdighet og undertrykking. Og for en forløsning det er, en befrielse, å oppdage at alle disse radikale pionerene, Wergeland, Jæger, to blad Krohg, Skram, Collett, Ibsen, Bjørneboe, Øverland; alle mennene og kvinnene med de store tankene ikke tenkte forgjeves. For selv i dag finnes det visjonære forfattere, forfattere som mener at litteratur i seg selv ikke er et mål, men et middel. For å sitere Georg Brandes, "litteraturens oppgave er å sette problemer under debatt". Realismens tidsalder i litteraturen er kanskje forsvunnet, men restene og minnene etter den lever. Kanskje det er på tide å ta fram igjen diskusjonen om litteraturens FUNKSJON.