Mine internathomies

Internatet, altså gangen vi bor på, består av ni mennesker. Her kommer en liten intro av de andre åtte:

Eirin

Eirin er hele internatets mamma. Hun lager mat, vasker klær, passer på at folk husker å ta på seg rene sokker og passer på at alle kommer seg trygt hjem når vi har vært ute. Hun er fra Stavanger, har en forkjærlighet for Disney-filmer og Alejandro Fuentes (hvis man skal dømme ut fra iPoden hennes), og dessuten er hun politisk aktiv, sånn som meg (og samtidig VELDIG forskjellig fra meg på den fronten). Hun er stort sett blid og glad, men jeg har en følelse av at man virkelig ikke vil komme på kant med Eirin. I hvert fall hvis man vil ha klærne sine vasket.

Melvin

Melvin er hele internatets trønder og kosebamse. Han spiller helst dataspill med de tøffe gutta og deltar i biljardkonkurransen med pils på 108 som innsats, men i blant oppgir han imaget og blir med oss jentene på å se en skikkelig jentefilm, eventuelt internatfavoritten "Glee". Og vi veit han digger det. I tillegg viser det seg at han ikke er helt ille på kjøkkenet, heller. I alle fall virket det slik ut i fra alle rådene han kom med under matlaginga på bursdagen til Ragnhild. 

Ragnhild

Ragnhild er fra det fagre vestland, hvilket innebærer at dialekten hennes er et klingende avbrekk fra østlandsdialekten som dominerer skolen. Hun liker ikke så godt at hele skolen synger bursdagssang for henne i auditoriet, men syns det er bra å få middag og kake. Dessuten blir det liv i jenta på Café 108. Ragnhild er alltid smilende og fornøyd, i alle fall så langt, og har en smittende latter som vi på Sørli er såpass heldige at vi får høre en del. For humor har Ragnhild definitivt. 

Maja

Maja er en artig liten skrue. Hun hater sprøyter og skrekkfilmer, men er ikke redd for edderkopper i det hele tatt. Humormessig er vi på bølgelengde, noe som fører til en del gester og interne vitser som ingen andre ler like godt av som oss (kanskje bortsett fra Anne Grethe). Maja er fra Undrumsdal, hvor enn det er (visstnok i nærheten av Tønsberg), og kommer stadig med anekdoter. Hun er veldig hyggelig til å ikke ha noen sjel. Maja blir det fart i på 108, med dansing og skåling og alt som hører med. Rommet hennes ser litt ut som en IKEA-annonse. Skummelt.

Simen

Simen har ikke bare moves, han ER moves. Dette er gutten med stil, noe han er fullstendig bevisst på. Han er høyest i gangen (i sterk kontrast til Mina), drikker veldig mye Pepsi Max og kan stadig bli observert med pcen i fanget mens han hører på musikk. Eller på Østli. Simen har gått tre år på dramalinja på Nissen vgs i Oslo, noe som betyr at fyren kan både synge, danse og spille skuespill. Det er også en viss sjanse for at Simen er dramatisk anlagt, men den siden har i alle fall ikke vi sett ennå. Han liker å definere hvilke sanger folk er, og spiller dem gjerne. 

Mina

Mina er lav. Det er det første man oppdager. Det andre man oppdager ar at Mina er sinnsykt lav ved siden av høye folk som Simen eller Elisabeth, og det tredje man oppdager er at Mina har tidenes sykeste latter (sjekk Sørli 1-bloggen for videoklipp). Og le gjør Mina mye av. Hun blir ofte sett med speilreflekskameraet sitt, og knipser villig i vei. Fint for Mina at hun har vidvinkellinse, ellers hadde det vært vanskelig å få med alle oss andre fra brystet og opp. Hun er stort sett veldig sosial, men blir lettere asosial når kjæresten Johan kommer på besøk - men det er greit, vi skjønner det godt, vi. Og Johan virker som en hyggelig kar.

Kenneth

Kenneth er internatets store moroklump. De fleste vitsene her i huset kommer enten FRA Kenneth, eller handler OM Kenneth. Han har en svakhet for brunetter og Stavanger-dialekt, og Kenneths fritidssysler er blant annet å skrive dårlige sjekketriks på post-it lapper, som deretter henges opp på dørene til jentene i gangen. Han har etterhvert også utvidet sine nattlige rampestreker til andre internater. Han kan spille opptil flere instrumenter og har vist et forbløffende talent i biljardspilling, noe som har ført til at han har vunnet ølcupen to uker på rad. Og på café 108 er Kenneth i sitt rette element. Vi venter bare på at han skal prøve ut noen av sjekketriksene han har plukket opp på en utenforstående.

Elisabeth

Elisabeth er ikke bare naboen min, hun er i tillegg veldig hyggelig. Hun har ikke blitt bitt av "Glee"-basillen som mesteparten av oss andre, men det er vel sikkert et godt tegn at et par stykker på internatet tilbringer tiden sin på å gjøre andre ting. Som å henge med trøndere. Et litt merkelig valg av venner, syns nå vi, men de ser ut til å være hyggelige mennesker, og det er det viktigste. Elisabeth er også alltid glad, og man blir glad av å være med Elisabeth. Hun er aktiv på Café 108, og reiser på utflukter rett som det er - enten det er til Hamar eller til butikken. Hun er fra Bærum, men er ikke spesielt blærete av den grunn, heldigvis; sier nå jeg.

Og sist, men ikke minst (dét er jo Mina):

Christian aka groupien vår

Christian bor ikke på Sørli i det hele tatt, han bor på Midtli, mest kjent som internatet alle andre må gå gjennom for å komme seg til sitt eget internat. Men Christian skjønte tidlig at vi var the shit og har frekventert fellesrommet på Sørli 1 mye etterpå. Han er glad i å game med gutta, men legger ikke fullt så mye skjul på at han faktisk liker å se på de tingene vi ser på som det Melvin gjør. Han prøver for tiden å lære seg å spille piano, men når ikke helt opp ennå. Gi gutten noen måneder, så sitter det nok. Christian er som oftest blakk, og selv om han har vokst opp på Gjøvik så bærer dialekten tydelig preg av at han til vanlig bor i Mo i Rana. Standardkommentar: "Men æ hasjæ pænga!"