Er det bare meg, eller ble alt plutselig veldig stripete?

På AFR er det tradisjon at man har et "tema" for gangen. (Tradisjon i fjor, hvertfall, så da regnes det som tradisjon.) Her i gangen har vi altså bestemt at tegneserier er vårt tema.Det tilsier at vi har tapetsert stort sett alle veggene med tegneseriestriper/ruter/sider. Vi har klipt i stykker Nemi, Pondus, Kollektivet, og til og med Donald  Duck; og hengt opp de stripene vi har bestemt er morsomst på veggen.

Vi har dessuten bestemt at vi skal være tegneseriefigurer den dagen de går rundt og dømmer gangdekorasjonene. Vi vurderer til og med å investere i en pappfigur i full størrelse. Det vil i så fall være velbrukte penger.

Lover å komme tilbake med bilder!

Innbrudd, og generelt en litt dårlig dag

Ironisk, er det ikke? Her flytter man fra Groruddalen til Ringsaker, av alle steder, og HER, HER er det innbrudd rett etter at skolen har begynt for året. I går natt, etter at alle hadde lagt seg (alstå mest sannsynlig rundt 4, da har til og med de siste etternølerne gått i seng) var det tyver som brøt seg inn gjennom vinduet på kontoret. De stjal det meste de kom over av verdisaker, inkludert flere dyre kameraer og Macer, og raserte stort sett kontorene til lærerne. Postpakker som hadde ankommet til elevene hadde også blitt revet opp, men disse hadde tyvene slengt fra seg ettersom de ikke inneholdt noe verdifullt.

Det var altså en ganske nedslått rektor og sjokkert administrasjon som møtte elevene i dag tidlig. Det er ekkelt å tenke på, at det har vært tyver i bygget mens vi alle har ligget og sovet. Det er noen med litt kunnskaper om stedet, ettersom de visste hvilken fløy verdisakene ville være i, og at det var undervisningsrom og kontorer, altså at det ikke ville være noen mennesker der.

Rent bortsett fra det har dagen min bestått i å oppdage at jeg ikke har fått noen oppmerksomhet fra min hemmelige venn i dag HELLER, en relativt amper stemning blant kulturavisfolka og dessuten et radiokurs - som var gøy, men det førte til at undervisningsdagen ble veldig lang, spesielt fordi vi hadde kulturavismøte etter det igjen. Jeg gleder meg til å jobbe videre med det, da, det høres kjempegøy ut. I tillegg til alt dette var det et par timer hvor jeg trodde pcen min var død, i og med at jeg fikk feilmelding på feilmelding, til og med Windows-gjenopprettingsprogrammet faila. Jeg fikk beskjed om at det var noe galt med en driver, eller noe, men det må nesten ha årna seg sjæl, for nå er jeg back in business.

xoxo

Midtveis i enda en uke...

Syns tiden, som gikk relativt sakte første uka, sikkert fordi alt var litt skummelt og nytt, nå bare raser forbi. Ingen av oss skjønner helt hvorfor, ettersom det føles som om flere timer om dagen stort sett går med til å henge på facebook, men sånn går no dagan. For at ikke innlegget skal bli altfor langt, skal jeg oppsummere bittelitt hva som har skjedd siden jeg skrev sist:

- Vi har alle vært ute igjen og fått vår dose drama, og en del har også fått litt mer enn sin anbefalte dose med alkohol.
- Jeg har begynt å spille Pokemon litt for aktivt, og nå har jeg lastet ned Zelda også. :O Dette går aldri bra!
- Jeg har vurdert om jeg skal kjøpe speilreflekskameraet til Nina som bor nedenunder for tre lapper
- Love triangles bygger seg opp på internatene.
- Støvsugeren vår er ødelagt
- Hele skolen har fått en "hemmelig venn" som de skal gjøre ting for og være ekstra grei mot. Jeg har foreløpig gitt min hemmelige venn en overraskelse på døra. Andre har vært mer kreative og skrevet på dopapir, laget dikt eller gitt små gaver. Koselig tiltak! :)
- Første frihelg nærmer seg med småskritt, LS-helg, og jeg har faktisk begynt å ta kontakt med noen av RU-erne i området.
- Vi har valgt valgfag, og jeg gikk for radio og tv.
- Jeg har funnet ut at Hanna har høstferie samtidig som meg! :D
- Å kutte ned på godteriet på denne skolen er vanskelig! Folk stapper jo i seg sukker-, salt- og koffeinfylte varer til de sprekker.
- Jeg, Mina, Ragnhild, Maja og Eirin har hatt quizzen denne uka. :)

Syns bare lyseffekten var kul på dette bildet! Merker at det er tatt med kompaktkamera, da...

Mine internathomies

Internatet, altså gangen vi bor på, består av ni mennesker. Her kommer en liten intro av de andre åtte:

Eirin

Eirin er hele internatets mamma. Hun lager mat, vasker klær, passer på at folk husker å ta på seg rene sokker og passer på at alle kommer seg trygt hjem når vi har vært ute. Hun er fra Stavanger, har en forkjærlighet for Disney-filmer og Alejandro Fuentes (hvis man skal dømme ut fra iPoden hennes), og dessuten er hun politisk aktiv, sånn som meg (og samtidig VELDIG forskjellig fra meg på den fronten). Hun er stort sett blid og glad, men jeg har en følelse av at man virkelig ikke vil komme på kant med Eirin. I hvert fall hvis man vil ha klærne sine vasket.

Melvin

Melvin er hele internatets trønder og kosebamse. Han spiller helst dataspill med de tøffe gutta og deltar i biljardkonkurransen med pils på 108 som innsats, men i blant oppgir han imaget og blir med oss jentene på å se en skikkelig jentefilm, eventuelt internatfavoritten "Glee". Og vi veit han digger det. I tillegg viser det seg at han ikke er helt ille på kjøkkenet, heller. I alle fall virket det slik ut i fra alle rådene han kom med under matlaginga på bursdagen til Ragnhild. 

Ragnhild

Ragnhild er fra det fagre vestland, hvilket innebærer at dialekten hennes er et klingende avbrekk fra østlandsdialekten som dominerer skolen. Hun liker ikke så godt at hele skolen synger bursdagssang for henne i auditoriet, men syns det er bra å få middag og kake. Dessuten blir det liv i jenta på Café 108. Ragnhild er alltid smilende og fornøyd, i alle fall så langt, og har en smittende latter som vi på Sørli er såpass heldige at vi får høre en del. For humor har Ragnhild definitivt. 

Maja

Maja er en artig liten skrue. Hun hater sprøyter og skrekkfilmer, men er ikke redd for edderkopper i det hele tatt. Humormessig er vi på bølgelengde, noe som fører til en del gester og interne vitser som ingen andre ler like godt av som oss (kanskje bortsett fra Anne Grethe). Maja er fra Undrumsdal, hvor enn det er (visstnok i nærheten av Tønsberg), og kommer stadig med anekdoter. Hun er veldig hyggelig til å ikke ha noen sjel. Maja blir det fart i på 108, med dansing og skåling og alt som hører med. Rommet hennes ser litt ut som en IKEA-annonse. Skummelt.

Simen

Simen har ikke bare moves, han ER moves. Dette er gutten med stil, noe han er fullstendig bevisst på. Han er høyest i gangen (i sterk kontrast til Mina), drikker veldig mye Pepsi Max og kan stadig bli observert med pcen i fanget mens han hører på musikk. Eller på Østli. Simen har gått tre år på dramalinja på Nissen vgs i Oslo, noe som betyr at fyren kan både synge, danse og spille skuespill. Det er også en viss sjanse for at Simen er dramatisk anlagt, men den siden har i alle fall ikke vi sett ennå. Han liker å definere hvilke sanger folk er, og spiller dem gjerne. 

Mina

Mina er lav. Det er det første man oppdager. Det andre man oppdager ar at Mina er sinnsykt lav ved siden av høye folk som Simen eller Elisabeth, og det tredje man oppdager er at Mina har tidenes sykeste latter (sjekk Sørli 1-bloggen for videoklipp). Og le gjør Mina mye av. Hun blir ofte sett med speilreflekskameraet sitt, og knipser villig i vei. Fint for Mina at hun har vidvinkellinse, ellers hadde det vært vanskelig å få med alle oss andre fra brystet og opp. Hun er stort sett veldig sosial, men blir lettere asosial når kjæresten Johan kommer på besøk - men det er greit, vi skjønner det godt, vi. Og Johan virker som en hyggelig kar.

Kenneth

Kenneth er internatets store moroklump. De fleste vitsene her i huset kommer enten FRA Kenneth, eller handler OM Kenneth. Han har en svakhet for brunetter og Stavanger-dialekt, og Kenneths fritidssysler er blant annet å skrive dårlige sjekketriks på post-it lapper, som deretter henges opp på dørene til jentene i gangen. Han har etterhvert også utvidet sine nattlige rampestreker til andre internater. Han kan spille opptil flere instrumenter og har vist et forbløffende talent i biljardspilling, noe som har ført til at han har vunnet ølcupen to uker på rad. Og på café 108 er Kenneth i sitt rette element. Vi venter bare på at han skal prøve ut noen av sjekketriksene han har plukket opp på en utenforstående.

Elisabeth

Elisabeth er ikke bare naboen min, hun er i tillegg veldig hyggelig. Hun har ikke blitt bitt av "Glee"-basillen som mesteparten av oss andre, men det er vel sikkert et godt tegn at et par stykker på internatet tilbringer tiden sin på å gjøre andre ting. Som å henge med trøndere. Et litt merkelig valg av venner, syns nå vi, men de ser ut til å være hyggelige mennesker, og det er det viktigste. Elisabeth er også alltid glad, og man blir glad av å være med Elisabeth. Hun er aktiv på Café 108, og reiser på utflukter rett som det er - enten det er til Hamar eller til butikken. Hun er fra Bærum, men er ikke spesielt blærete av den grunn, heldigvis; sier nå jeg.

Og sist, men ikke minst (dét er jo Mina):

Christian aka groupien vår

Christian bor ikke på Sørli i det hele tatt, han bor på Midtli, mest kjent som internatet alle andre må gå gjennom for å komme seg til sitt eget internat. Men Christian skjønte tidlig at vi var the shit og har frekventert fellesrommet på Sørli 1 mye etterpå. Han er glad i å game med gutta, men legger ikke fullt så mye skjul på at han faktisk liker å se på de tingene vi ser på som det Melvin gjør. Han prøver for tiden å lære seg å spille piano, men når ikke helt opp ennå. Gi gutten noen måneder, så sitter det nok. Christian er som oftest blakk, og selv om han har vokst opp på Gjøvik så bærer dialekten tydelig preg av at han til vanlig bor i Mo i Rana. Standardkommentar: "Men æ hasjæ pænga!"

Journalistikk :D

Denne uka har jeg hatt introkurs i journalistikk. På kurset har vi hatt en del teori, masse om presseetikk, som jeg syns er kjempeinteressant, språk og dessuten har vi skrevet en del. (Jeg har dessuten fått en viss hang-up på metoderapporter, av alle ting.) Skrivingen har vært mest spontanskriving, for eksempel en oppgave der læreren skrev en halv setning på tavla, og vi skulle fortsette setningen og skrive en hel tekst ut fra det. Jeg syns det var gøy, har tross alt alltid likt å skrive, og når vi etterpå skulle ta en setning fra teksten vi hadde skrevet og lage en ny tekst ut i fra den, var det artig å se at den ble helt annerledes. Øvelsene var morsomme, og i morgen skal vi intervjue noen! Wohoo. Blir artig.

Det beste med journalistlæreren er at hun har den evnen til alle som har skrevet lenge, det jeg liker best med skriving, at teksten blir til mens man skriver. Jeg har sjelden noen plan når jeg setter meg ned, og blir i blant overrasket over retningen teksten tar. Når hun sier "bare skriv", så skjønner jeg hva hun mener. Det er tydelig at det ikke gjaldt alle på introkurset i dag. Men det er først og fremst det, den evnen til å være strukturert men forstå det kreative i prosessen, som får meg til å tenke at jeg har valgt rett linje.