Velkommen, og jeg vil gifte meg med Gert Nygårdshaug

Jeg har allerede en blogg, Komplekser for Kapitalisme, der jeg skriver om litt av hvert av politiske temaer. Grunnen til at jeg startet opp denne var for å skrive om de små tingene, om hverdagen, spesielt nå som jeg skal forlate redet og begynne et nytt liv som selvstendig. Dette er altså en av de klassiske bloggene, som tross alt er en forkortelse for "weblog", altså en slags online dagbok. Det er flere år siden jeg skrev dagbok sist, og kanskje er det på tide igjen, om enn i et annet format.

Først skal jeg bare begynne med å publisere en kronikk av Gert Nygårdshaug, mannen bak "Mengele Zoo", noe av det mest fantastiske som har kommet fra en norsk forfatter på lang tid. Kronikken er skrevet som et åpent brev til Knausgård, der han ikke bare harselerer med Knausgårds selvutlevering, men i tillegg med hele den norske litteratureliten. En del som bør føle seg tråkket på tærne av denne. Nygårdshaug snakker rett fra levra, han er en raddis av den gamle skolen, som roper opp om urettferdighet og undertrykking. Og for en forløsning det er, en befrielse, å oppdage at alle disse radikale pionerene, Wergeland, Jæger, to blad Krohg, Skram, Collett, Ibsen, Bjørneboe, Øverland; alle mennene og kvinnene med de store tankene ikke tenkte forgjeves. For selv i dag finnes det visjonære forfattere, forfattere som mener at litteratur i seg selv ikke er et mål, men et middel. For å sitere Georg Brandes, "litteraturens oppgave er å sette problemer under debatt". Realismens tidsalder i litteraturen er kanskje forsvunnet, men restene og minnene etter den lever. Kanskje det er på tide å ta fram igjen diskusjonen om litteraturens FUNKSJON.