Bryllup på AFR!

Denne helga har vi ikke bare hatt det sedvanlige dramaet som følger i kjølvannet av besøk på Café 108, vi har også hatt bryllup på AFR. I går, søndag, ble Johanne og Åsmund smidd i hymens lenker (et uttrykk jeg forøvrig aldri helt har forstått meg på).  Det var stort og ivrig oppmøte i auditoriet, med Jonas Saga som prest. Både brud og brudgom tok seg særdeles godt ut. Her er et bilde av løfteavgivningen:

Åsmund: Jeg lover å aldri ha sex med dyr.

Johanne: Jeg lover å aldri melde meg inn i FrP/Dansk Folkeparti.

Med det var Johanne og Åsmund godt gift! Måtte de leve lykkelig i alle sine dager. Godt å se at kjærligheten blomstrer på AFR også.

PS: På lørdag var det selvsagt utdrikningslag. Det var god stemning på 108, og brudeparet hadde kledd seg ut for anledningen. Bilde (tatt av Ole Gunnar): 

En uke til ettertanke...

Denne uka har vi hatt FN-uke (som fortsetter i morgen og søndag). Der har vi fått foredrag om FN, sett film om hip hop-miljøet i Palestina, hørt PRESS kritisere norsk asylpolitikk og fått besøk av to flyktninger, nemlig ingen ringere enn Habib og Osman fra asylmottaket. Osman fortalte om sitt arbeid med kjønnslemlestelse, og Habib fortalte om konflikten i Afghanistan. Dessuten svarte de på spørsmål om livet som flyktninger her i Norge. Vi har også hatt Amnesty på besøk, og i dag har vi hatt om klimakrisen, og sett "The 11th hour" av Leonardo DiCaprio.

I tillegg har vi fått "eksotisk" mat. Som moussaka, persisk lammegryte og nachos, alt laget etter mer eller mindre originale oppskrifter. I det siste har jeg faktisk trent to ganger i uka (wohoo, proud) og holdt meg unna godteri og andre usunne ting på hverdager. Var på asylmottaket igjen på onsdag, og ble kjent med noen av palestinerne som er veldig aktive med å samle inn penger til "Ship to Gaza" og generelt er trivelige fyrer. De blir rørt over all støtten de får her i Norge. Vi skal snart lage kunstworkshop sammen med dem, Eline har søkt til TRAFO og fått penger! :D

Ellers har jeg utviklet en mild avhengighet av P3, pepret veggen med bilder av venner (foruten Sarah, og mamma og pappa - Mia, ta med et bilde av deg, så henger jeg opp det også), plakater jeg har fått fra nettet og bilder jeg tok i Oslo. Jeg har også fått mitt første anfall av hjemlengsel, da grein jeg litt og hørte på Lars Lillo Stenberg helt til det begynte å bli pinlig. Var deilig å få pratet med venner og familie hjemme.

Sverigeturen var veldig bra, og er ganske fornøyd med reportasjen jeg skrev, om selgerne i gatemagasinet Faktum. Høstferien var nok grunnen til min hjemlengsel, i tillegg til et par turer på Luna (bl. a. den gangen MOBILEN MIN BLE STJÅLET, JÄKLAR) og Møllers var jeg på Senkveld på Teknisk Museum, tilbragte dager med vennene mine og fikk hjemmelaget mat for første gang på ukesvis. Oslo, jeg diggeræ.

Asylmottaket - et inspirerende besøk!

Denne uka har en hel gjeng vært og besøkt det lokale asylmottaket. Der sitter det rundt 100 asylsøkere fra mange nasjoner, flest fra Afghanistan og Somalia. De sitter der i over et år før søknaden blir behandlet. Hvis de får avslag, og anker, går det fort et år til. Etter over to år i Norge er det mange som blir tvunget til å flytte ut av landet. Jeg må innrømme at det gjør meg ganske forbanna. Jeg syns vi skal slippe inn ikke så få, men så MANGE som mulig - slipp inn alle som IKKE er kriminelle. Drit i landegrenser, religion og hudfarge - vi er alle mennesker.

Og for en flott gjeng som bor på asylmottaket i Moelv. De har et eget beboerråd som styrer det meste på mottaket, og en så demokratisk måte å gjøre ting på fører til et lavt konfliktnivå og høy trivsel. De lager maten, vasker osv. selv, som de fleste andre som bor for seg selv. De fleste er menn i tjueåra, men det finnes også kvinner og barn der - det yngste barnet hadde så vidt fylt 4 uker da vi var der.

Disse asylsøkerne og historiene deres er så inspirerende. Osman, lederen for beboerrådet, er fra Somalia og har tilbragt flere år på å reise rundt i Afrika og opplyse om farene ved kvinnelig omskjæring, og forklare hvorfor det ikke har noe med religion å gjøre. Habib er fra Afghanistan og blir stadig kalt inn av den lokale ungdomsskolen for å fortelle om hjemlandet sitt. Han jobber også for å få til et "menneskelig bibliotek" i Moelv, der man kan låne et menneske for å lære mer om dem. Han har lært seg nesten flytende norsk helt av seg selv, og begynte språktreninga i mai. Skolene i nærheten vet å sette pris på asylmottaket - folk fra Somalia vet tross alt mer om Somalia enn de fleste norske lærere. Mange av asylsøkerne reiser rundt og holder foredrag og forteller om hjemlandet og konflikten de kommer fra. I tillegg har asylmottaket et eget fotballag som for tiden er i 5. divisjon - noe de er veldig stolte av, og som gjør hverdagen litt mer meningsfull for asylsøkerne.

Som om det ikke er nok drives det en egen kvinnegruppe på mottaket, med norskkurs, bibliotek og forskjellige aktiviteter, og palestinerne på mottaket har slått seg sammen - de er ureturnerbare, og jobber for palestinernes sak midt i sin egen håpløse situasjon. De sendte brev til stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen som dukket opp på mottaket og nå har invitert palestinerne til Stortinget for å legge fram sin sak.

Asylsøkerne er ikke en del av det norske demokratiet ennå, med likevel er de langt mer samfunnsengasjerte og aktive enn de fleste unge på sin egen alder i Norge. Menneskene og varmen vi møtte på mottaket bør være en inspirasjon for alle - uansett alder og etnisitet. Gleder meg til å dra tilbake!