Du vet du er i Østfold når...

Nå er det altfor, altfor, altfor lenge siden sist, og det jeg har opplevd kan ikke oppsummeres i én setning. (Eller, altså: Det har gått mye i film, 108 og diverse tv-serier ville vel ikke vært å lyve.) Jeg har fått publisert mine første artikler - både i papiravis/magasin og på nettet (frifagbevegelse.no ftw), fått ny lærer, fått et par omrokkeringer i gangen på skolen og oppdaget nok en gang hvor deilig det er å komme hjem til Oslo.

For tiden er jeg i praksis, i LO Media. Det er chill. Jeg får gratis mat i kantina, de har kaffemaskin der og jeg får faktisk gjort ting. Store ting - som en fengselsartikkel jeg har på blokka, og har begynt på - og små ting. En av disse "små tingene" må sies å være en artikkel jeg skal skrive ferdig i morgen, som jeg gjorde i dag. Jeg dro til Sarpsborg - for første gang i mitt liv, fy faen for en stygg by, spesielt i forhold til sjarmerende Fredrikstad - for å intervjue to damer som tok fagbrev i Posten. De var utrolig hyggelige - alle på kontoret der var det - så hyggelige at man faktisk skjønner at det er en arbeidsplass folk blir på hele livet, og så hyggelige at man overser selv den stygge Østfolddialekta.

Det er bilær og båtær som tutær og bråkær, men det er også mange hyggelige folk. Mitt definitive "shit, nå er jeg i Østfold"-moment kom da jeg gikk inn på et helt ordinært kjøpesenter for å kjøpe mat, og plutselig gikk omtrent rett på en stor bilbutikk - midt inni kjøpesenteret - med biler som folk kunne kjøre rundt.

Sang for tiden: Bruno Mars - Grenade og Band of Horses - The Funeral

Øvelse med sivilforsvaret

I dag gjorde vi (journalistikk og fotojournalistikklassene) noe kjempegøy. Vi var på øvelse med sivilforsvaret. En øvelse for at de skal øve seg på livredning, på å håndtere presse, panikk og generelt alt som hører med på et ulykkessted. Halvparten var ute i felt, og halvparten satt i "redaksjonen" og oppdaterte saken fortløpende på "nettavisa" . Vi skulle være konkurrenter, og ble delt opp i team. Det var kjempegøy! :D

Første pulje ut, som var min, var på "brann" i en Felleskjøpet-bygning på Lena ved Toten. Dessverre hadde de ikke faktisk tent på en bygning, men de hadde røykmaskiner gående inni bygget og vi så litt røyk komme ut. Etter mye venting, og et par småsinte politifolk fikk jeg omsider vite hva som hadde skjedd; en skoleklasse hadde vært på omvisning da brannen brøt ut. Brannen var slukket, men de drev fortsatt og evakuerte ut folk. Det ble masse bilder (jeg glemte å ta noen, dessverre) og det var artig.

Det var like gøy etter lunsj, da neste pulje var ute på det som så ut som en bilulykke, men som viste seg å kunne være langt mer. Deres sak var litt mer intens, men de kom ikke så nærme som oss, som bare sto noen meter unna. Det var litt av et kick å få telefoner og skulle oppdatere saken fortløpende, og se for seg hva som hadde skjedd. Å få info FØRST var selvfølgelig det helt store. Jeg tror jeg var den første som fikk at de hadde funnet en hagle utenfor den ene bilen. Dessverre tok Åsmund og Even kaka ved at Åsmund fant ut at politiet hadde funnet ransbytte i bilen de fant hagla ved. Altså var ikke dette den uskyldige bilulykken det hadde sett ut som...

Alt i alt, en veldig spennende dag; og gøy å få prøve seg som journalister. Man kan lære både av ting som var bra og ting man kunne gjort bedre, og det er få som får denne opplevelsen!

Bryllup på AFR!

Denne helga har vi ikke bare hatt det sedvanlige dramaet som følger i kjølvannet av besøk på Café 108, vi har også hatt bryllup på AFR. I går, søndag, ble Johanne og Åsmund smidd i hymens lenker (et uttrykk jeg forøvrig aldri helt har forstått meg på).  Det var stort og ivrig oppmøte i auditoriet, med Jonas Saga som prest. Både brud og brudgom tok seg særdeles godt ut. Her er et bilde av løfteavgivningen:

Åsmund: Jeg lover å aldri ha sex med dyr.

Johanne: Jeg lover å aldri melde meg inn i FrP/Dansk Folkeparti.

Med det var Johanne og Åsmund godt gift! Måtte de leve lykkelig i alle sine dager. Godt å se at kjærligheten blomstrer på AFR også.

PS: På lørdag var det selvsagt utdrikningslag. Det var god stemning på 108, og brudeparet hadde kledd seg ut for anledningen. Bilde (tatt av Ole Gunnar): 

En uke til ettertanke...

Denne uka har vi hatt FN-uke (som fortsetter i morgen og søndag). Der har vi fått foredrag om FN, sett film om hip hop-miljøet i Palestina, hørt PRESS kritisere norsk asylpolitikk og fått besøk av to flyktninger, nemlig ingen ringere enn Habib og Osman fra asylmottaket. Osman fortalte om sitt arbeid med kjønnslemlestelse, og Habib fortalte om konflikten i Afghanistan. Dessuten svarte de på spørsmål om livet som flyktninger her i Norge. Vi har også hatt Amnesty på besøk, og i dag har vi hatt om klimakrisen, og sett "The 11th hour" av Leonardo DiCaprio.

I tillegg har vi fått "eksotisk" mat. Som moussaka, persisk lammegryte og nachos, alt laget etter mer eller mindre originale oppskrifter. I det siste har jeg faktisk trent to ganger i uka (wohoo, proud) og holdt meg unna godteri og andre usunne ting på hverdager. Var på asylmottaket igjen på onsdag, og ble kjent med noen av palestinerne som er veldig aktive med å samle inn penger til "Ship to Gaza" og generelt er trivelige fyrer. De blir rørt over all støtten de får her i Norge. Vi skal snart lage kunstworkshop sammen med dem, Eline har søkt til TRAFO og fått penger! :D

Ellers har jeg utviklet en mild avhengighet av P3, pepret veggen med bilder av venner (foruten Sarah, og mamma og pappa - Mia, ta med et bilde av deg, så henger jeg opp det også), plakater jeg har fått fra nettet og bilder jeg tok i Oslo. Jeg har også fått mitt første anfall av hjemlengsel, da grein jeg litt og hørte på Lars Lillo Stenberg helt til det begynte å bli pinlig. Var deilig å få pratet med venner og familie hjemme.

Sverigeturen var veldig bra, og er ganske fornøyd med reportasjen jeg skrev, om selgerne i gatemagasinet Faktum. Høstferien var nok grunnen til min hjemlengsel, i tillegg til et par turer på Luna (bl. a. den gangen MOBILEN MIN BLE STJÅLET, JÄKLAR) og Møllers var jeg på Senkveld på Teknisk Museum, tilbragte dager med vennene mine og fikk hjemmelaget mat for første gang på ukesvis. Oslo, jeg diggeræ.

Asylmottaket - et inspirerende besøk!

Denne uka har en hel gjeng vært og besøkt det lokale asylmottaket. Der sitter det rundt 100 asylsøkere fra mange nasjoner, flest fra Afghanistan og Somalia. De sitter der i over et år før søknaden blir behandlet. Hvis de får avslag, og anker, går det fort et år til. Etter over to år i Norge er det mange som blir tvunget til å flytte ut av landet. Jeg må innrømme at det gjør meg ganske forbanna. Jeg syns vi skal slippe inn ikke så få, men så MANGE som mulig - slipp inn alle som IKKE er kriminelle. Drit i landegrenser, religion og hudfarge - vi er alle mennesker.

Og for en flott gjeng som bor på asylmottaket i Moelv. De har et eget beboerråd som styrer det meste på mottaket, og en så demokratisk måte å gjøre ting på fører til et lavt konfliktnivå og høy trivsel. De lager maten, vasker osv. selv, som de fleste andre som bor for seg selv. De fleste er menn i tjueåra, men det finnes også kvinner og barn der - det yngste barnet hadde så vidt fylt 4 uker da vi var der.

Disse asylsøkerne og historiene deres er så inspirerende. Osman, lederen for beboerrådet, er fra Somalia og har tilbragt flere år på å reise rundt i Afrika og opplyse om farene ved kvinnelig omskjæring, og forklare hvorfor det ikke har noe med religion å gjøre. Habib er fra Afghanistan og blir stadig kalt inn av den lokale ungdomsskolen for å fortelle om hjemlandet sitt. Han jobber også for å få til et "menneskelig bibliotek" i Moelv, der man kan låne et menneske for å lære mer om dem. Han har lært seg nesten flytende norsk helt av seg selv, og begynte språktreninga i mai. Skolene i nærheten vet å sette pris på asylmottaket - folk fra Somalia vet tross alt mer om Somalia enn de fleste norske lærere. Mange av asylsøkerne reiser rundt og holder foredrag og forteller om hjemlandet og konflikten de kommer fra. I tillegg har asylmottaket et eget fotballag som for tiden er i 5. divisjon - noe de er veldig stolte av, og som gjør hverdagen litt mer meningsfull for asylsøkerne.

Som om det ikke er nok drives det en egen kvinnegruppe på mottaket, med norskkurs, bibliotek og forskjellige aktiviteter, og palestinerne på mottaket har slått seg sammen - de er ureturnerbare, og jobber for palestinernes sak midt i sin egen håpløse situasjon. De sendte brev til stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen som dukket opp på mottaket og nå har invitert palestinerne til Stortinget for å legge fram sin sak.

Asylsøkerne er ikke en del av det norske demokratiet ennå, med likevel er de langt mer samfunnsengasjerte og aktive enn de fleste unge på sin egen alder i Norge. Menneskene og varmen vi møtte på mottaket bør være en inspirasjon for alle - uansett alder og etnisitet. Gleder meg til å dra tilbake!

Er det bare meg, eller ble alt plutselig veldig stripete?

På AFR er det tradisjon at man har et "tema" for gangen. (Tradisjon i fjor, hvertfall, så da regnes det som tradisjon.) Her i gangen har vi altså bestemt at tegneserier er vårt tema.Det tilsier at vi har tapetsert stort sett alle veggene med tegneseriestriper/ruter/sider. Vi har klipt i stykker Nemi, Pondus, Kollektivet, og til og med Donald  Duck; og hengt opp de stripene vi har bestemt er morsomst på veggen.

Vi har dessuten bestemt at vi skal være tegneseriefigurer den dagen de går rundt og dømmer gangdekorasjonene. Vi vurderer til og med å investere i en pappfigur i full størrelse. Det vil i så fall være velbrukte penger.

Lover å komme tilbake med bilder!

Innbrudd, og generelt en litt dårlig dag

Ironisk, er det ikke? Her flytter man fra Groruddalen til Ringsaker, av alle steder, og HER, HER er det innbrudd rett etter at skolen har begynt for året. I går natt, etter at alle hadde lagt seg (alstå mest sannsynlig rundt 4, da har til og med de siste etternølerne gått i seng) var det tyver som brøt seg inn gjennom vinduet på kontoret. De stjal det meste de kom over av verdisaker, inkludert flere dyre kameraer og Macer, og raserte stort sett kontorene til lærerne. Postpakker som hadde ankommet til elevene hadde også blitt revet opp, men disse hadde tyvene slengt fra seg ettersom de ikke inneholdt noe verdifullt.

Det var altså en ganske nedslått rektor og sjokkert administrasjon som møtte elevene i dag tidlig. Det er ekkelt å tenke på, at det har vært tyver i bygget mens vi alle har ligget og sovet. Det er noen med litt kunnskaper om stedet, ettersom de visste hvilken fløy verdisakene ville være i, og at det var undervisningsrom og kontorer, altså at det ikke ville være noen mennesker der.

Rent bortsett fra det har dagen min bestått i å oppdage at jeg ikke har fått noen oppmerksomhet fra min hemmelige venn i dag HELLER, en relativt amper stemning blant kulturavisfolka og dessuten et radiokurs - som var gøy, men det førte til at undervisningsdagen ble veldig lang, spesielt fordi vi hadde kulturavismøte etter det igjen. Jeg gleder meg til å jobbe videre med det, da, det høres kjempegøy ut. I tillegg til alt dette var det et par timer hvor jeg trodde pcen min var død, i og med at jeg fikk feilmelding på feilmelding, til og med Windows-gjenopprettingsprogrammet faila. Jeg fikk beskjed om at det var noe galt med en driver, eller noe, men det må nesten ha årna seg sjæl, for nå er jeg back in business.

xoxo