Asylmottaket - et inspirerende besøk!

Denne uka har en hel gjeng vært og besøkt det lokale asylmottaket. Der sitter det rundt 100 asylsøkere fra mange nasjoner, flest fra Afghanistan og Somalia. De sitter der i over et år før søknaden blir behandlet. Hvis de får avslag, og anker, går det fort et år til. Etter over to år i Norge er det mange som blir tvunget til å flytte ut av landet. Jeg må innrømme at det gjør meg ganske forbanna. Jeg syns vi skal slippe inn ikke så få, men så MANGE som mulig - slipp inn alle som IKKE er kriminelle. Drit i landegrenser, religion og hudfarge - vi er alle mennesker.

Og for en flott gjeng som bor på asylmottaket i Moelv. De har et eget beboerråd som styrer det meste på mottaket, og en så demokratisk måte å gjøre ting på fører til et lavt konfliktnivå og høy trivsel. De lager maten, vasker osv. selv, som de fleste andre som bor for seg selv. De fleste er menn i tjueåra, men det finnes også kvinner og barn der - det yngste barnet hadde så vidt fylt 4 uker da vi var der.

Disse asylsøkerne og historiene deres er så inspirerende. Osman, lederen for beboerrådet, er fra Somalia og har tilbragt flere år på å reise rundt i Afrika og opplyse om farene ved kvinnelig omskjæring, og forklare hvorfor det ikke har noe med religion å gjøre. Habib er fra Afghanistan og blir stadig kalt inn av den lokale ungdomsskolen for å fortelle om hjemlandet sitt. Han jobber også for å få til et "menneskelig bibliotek" i Moelv, der man kan låne et menneske for å lære mer om dem. Han har lært seg nesten flytende norsk helt av seg selv, og begynte språktreninga i mai. Skolene i nærheten vet å sette pris på asylmottaket - folk fra Somalia vet tross alt mer om Somalia enn de fleste norske lærere. Mange av asylsøkerne reiser rundt og holder foredrag og forteller om hjemlandet og konflikten de kommer fra. I tillegg har asylmottaket et eget fotballag som for tiden er i 5. divisjon - noe de er veldig stolte av, og som gjør hverdagen litt mer meningsfull for asylsøkerne.

Som om det ikke er nok drives det en egen kvinnegruppe på mottaket, med norskkurs, bibliotek og forskjellige aktiviteter, og palestinerne på mottaket har slått seg sammen - de er ureturnerbare, og jobber for palestinernes sak midt i sin egen håpløse situasjon. De sendte brev til stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen som dukket opp på mottaket og nå har invitert palestinerne til Stortinget for å legge fram sin sak.

Asylsøkerne er ikke en del av det norske demokratiet ennå, med likevel er de langt mer samfunnsengasjerte og aktive enn de fleste unge på sin egen alder i Norge. Menneskene og varmen vi møtte på mottaket bør være en inspirasjon for alle - uansett alder og etnisitet. Gleder meg til å dra tilbake!